Bob Wills og "Texas Playboys". Foto: Wikimedia
Del saken
  •  
  •  
  •  

James Robert «Bob» Wills (1905-1975) var en amerikansk country-musiker, låtskriver og storband-dirigent innen western swing-sjangeren.

Wills vokste opp som eldstemann i en barneflokk på seks på landsbygda i Texas. Foreldrene og besteforeldrene lærte ham både å plukke bomull og spille fele. Han opptrådte for publikum allerede som 10-åring.

16 år gammel stakk han hjemmefra. Han hoppet på et godstog og levde en stund som drifter, en slags omstreifer. Han reiste rundt fra by til by og forsøkte å holde seg i live.

Senere ble han utdannet som barberer, og giftet seg. Han vekslet mellom barberkniven og fela. Wills var en slags blanding av komiker og musiker. Han var ikke fremmed for å iføre seg «blackface» for å tjene noen ekstra dollar.

Men Wills var ingen rasist: Hele sin oppvekst lekte han stort sett bare med sine søsken eller afroamerikanere som bodde i nærheten, og han hadde en dyp respekt for afroamerikansk musikk.

Gjennombrudd

Bob Wills. Wikimedia

Gjennombruddet kom da han dannet bandet «Texas Playboys». Med folk som Tommy Duncan (vokal og piano), June Whalin (gitar), broren Johnnie Lee (tenor-banjo) og Kermit Whalin på steel- og bassgitar, ledet fela til Wills bandet til stor suksess utover 1940-tallet.

Kjente slagere er blant annet Steel Guitar Rag, New San Antonio Rose, Smoke On The Water, Stars And Stripes On Iwo Jima og New Spanish Two Step.

Av naturlige grunner handlet mange av hans låter fra denne tiden om andre verdenskrig. Wills vervet seg faktisk i 1942, til tross for sin høye alder. Han ble dimittert fordi han var i elendig fysisk form og i tillegg ble beskrevet som «disagreeable» (ubehagelig/vanskelig).

Wills var periodedranker, og dette førte til en del konflikter. Blant annet endte en krangel med at Wills ga Tommy Duncan sparken høsten 1948.

Inspirasjon

Wills var inspirert av mange musikalske stilarter, blant annet jazz, noe som blant annet fremgår av de stadige improviserte soloene. Selv spradet han rundt på scenen og dirigerte som en påfugl. Wills kom med stadige tilrop og små hyl, som ble et varemerke. Han trakk til seg dyktige musikere, vekslet mellom ulike sjangre, og kan på mange måter minne om Frank Zappa.

Wills regnes som en av forfedrene til Bakersfield-soundet, og inspirerte artister som Buck Owens, Merle Haggard og The Strangers.

Les også: Frank Zappa, 52 år og frigjøringsdagen

Country Music Hall of Fame tok inn Wills i 1968, og staten Texas hedret ham for hans bidrag til amerikansk musikk.

I 1973 var Wills i ferd med å spille inn et album med allerede nevnte Merle Haggard. Et slag satte en stopper for innspillingen. Wills havnet i koma og våknet aldri opp. Han døde i 1975.

Wills blandet jazz, hillbilly, blues, swing og latino med mere. Resultatet ble en egen variant av «Texas fiddle music». Musikkgleden og musikaliteten var på et skyhøyt nivå. Rock and Roll Hall of Fame innlemmet Wills og «The Texas Playboys» i 1999.

Nedenfor kan du tydelig se og høre hvordan Wills var inspirert av ulike musikkstiler, i klassikeren I’m Sitting on Top of the World.

  •  
  •  
  •