Bob Dylan opptrer sammen med Tom Petty i Madison Square Garden 1986. Foto: Gershoff/Mediapunch/REX
Del saken
  •  
  •  
  •  

Bob Dylan platedebuterte i 1962 som protestvisesanger. Siden da har Dylan kontinuerlig fornyet seg musikalsk og litterært, til manges glede og andres forargelse.

Atskillige lojale fans fikk nok likevel rødvinen i halsen da han i 1979 kom med LP-en «Slow Train Coming», der tekstene var gjennomsyret av et kristent budskap, skriver forskning.no.

Professor i idéhistorie Reidar Aasgaard har siden 2011 holdt svært populære forelesninger om det musikalske ikonet Bob Dylan. På pensum står tekster, filmer og musikk fra rockepoetens over 50 år lange musikerkarriere. Forelesningene settes opp for fjerde gang høsten 2019.

Jødisk oppvekst i kristne omgivelser

Robert Allen Zimmerman, som Dylan opprinnelig het, ble jødisk oppdratt, men vokste opp i et miljø i Minnesota som var preget av kristendommen.

– Dylan har alltid vært eksistensielt opptatt – av livet og døden, kjærligheten og lidelsen, forklarer Aasgaard.

Ifølge Aasgaard har Bob Dylan brukt religiøse referanser i sin lyrikk gjennom hele karrieren.

– Selv teksten i protestsangen «The Times They Are a Changin´» fra 1964 har masse referanser til Bibelen – som for eksempel «de første skal bli de siste», påpeker professoren.

Et annet eksempel Aasgaard trekker frem er låta «Senõr – Tales of Yankee Power» som kom ut i 1978, altså året før Dylans første kristne album:

Señor, señor
Can you tell me where we’re headin’?
Lincoln County Road or Armageddon?
Seems like I been down this way before
Is there any truth in that, señor?

Med senõr har Dylan kanskje ment en spansk godseier, eldre mann eller lignende.

– Men senõr kan også bety mester eller herre, og på spansk brukes ordet i overført betydning om Herren, altså om Gud eller Jesus, forklarer Aasgaard.

Nobelprisen i litteratur

Dylan selv ville aldri forklare tekstene sine, og mente lytterne selv burde finne meningen. Men det er liten tvil om at han bidro til å øke fokuset på tekstene innen musikken. Han sammenlignes i så måte ofte med Leonard Cohen, som også hadde aner fra det jødiske miljøet i Litauen.

Dag Yngve Fjeld fra Drammen har tatt eksamen i Aasgaards særemne om Bob Dylan, og synes studiet var givende. Han ser på Dylan som dystopiker:

– Han er på mange måter en apokalyptiker. Ser seg selv som en person som skal tale tiden i mot, og advare mot et samfunn i oppløsning, på galt spor.

Bob Dylan ble i 2016 tildelt Nobelprisen i litteratur for sine tekster.

Her kan du høre en klassiker, som også peker i retning av himmelen:
Bob Dylan, med hjelp fra Tom Petty, fremfører Knockin’ on Heaven’s Door:

  •  
  •  
  •