illustrasjonsfoto: Pixabay. Foto: Free-Photos
Del saken
  • 12
  •  
  •  

Julianna Weber hadde ikke noen jobb å gå til etter at mammapermisjonen var over. Hun endte opp som utbrent, skriver VG+.

Forskning viser at mennesker som ufrivillig mister jobben har over tre ganger så stor sannsynlighet for å ende med uførepensjon.

«Neimen, du går jo bare hjemme, du må skjerpe deg. Det er bare latskap, ikke utbrenthet!» sa folk.

Det verste var å ikke bli trodd:

– Det gjør meg rett og slett vondt, sier Julianne Weber, ett år etter at hun opplevde å bli utbrent.

«Typiske tegn på utbrenthet er følelsen av å være fysisk, følelsesmessig og mentalt utslitt på grunn av lang tids krevende jobbsituasjon. Utbrenthet kan ramme mennesker i alle yrkesgrupper, skriver Norges Helseinformatikk.

Det var hennes liv som hjemmeværende mor, uten noen jobb å gå til, som førte til at hun ble utbrent.

Ikke egen diagnose

Hun har det bra nå.

– Jeg føler meg lettet, sier hun.

Det er snart et halvt år siden hun tvang seg selv på jobbsøkekurset som endte opp med å bli et vendepunkt.

Tre sentrale beskrivelser er:

Følelsesmessig utmattelse
Følelsesmessig distansering
Redusert personlig yteevne

Ble gravid

For Julianna startet det hele i 2016 da hun jobbet på et sykehjem med vikarkontrakt på ett år, og oppdaget at hun var gravid med sitt tredje barn.

Julianna hadde vært i full jobb siden 2005, men hadde et år som sykemeldt av «på grunn av private årsaker hun ikke ønsker å gå inn på».

– Jeg hadde null problem med å jobbe til siste liten: Dra fra jobb for å føde, for så å komme tilbake på jobb tre uker etter fødselen, sier hun.

Hun fikk barn mens hun var i et vikariat

– Jeg følte at det var galt å få barn midt i vikariatet. Jeg følte at jeg burde være takknemlig for jobben jeg hadde, innrømmer hun.

Rett fra jobb til fødestuen

6. oktober 2016 drar Julianna rett fra jobb til fødestua. 30. oktober er hun tilbake på jobb. Hun innrømmer at dette ikke var særlig smart:

– Jeg følte at jeg hadde sviktet både barnet og jobben. Denne dårlige samvittigheten jeg gikk med kan jo ha slått meg ut fullstendig, ja, reflekterer hun.

Et halvt år senere, juni 2017, da vikariatet hennes gikk ut, tok Julianna ut barnepermisjonen. Da begynte problemene.

Vanlige gjøremål som handling, matlaging og omsorg for barna slet henne ut.

– Jeg mistet hår, klarte ikke å så opp, men tvang meg selv opp. Jeg var svimmel og konstant tom for energi. Jeg frøs hele tiden, og var stadig forkjølet, sier hun.

Julianna hadde lest flere artikler om utbrenthet, men alt hun kom over av lesestoff var knyttet til utbrenthet som følge av jobben. Hun fryktet ingen ville ta hennes utbrenthet på alvor, hun hadde jo ikke engang en jobb.

– Jeg kunne ikke si det til noen. Jeg følte meg så mislykket. Jeg tenkte: «Jeg har ikke rett til å si at jeg har det sånn her, når alle andre jobber og jeg bare er hjemme», utdyper hun.

Julianne er i dag i full jobb, hun er ikke en som sluntrer unna. Men hun mener at samfunnet må fokusere bedre på at det faktisk går an å bli utbrent uten at det skyldes jobben.

– Ta deg selv på alvor når ingen andre gjør det! Fortell det til legen – selv om du ikke har jobb. Jeg føler det eksisterer en usunn tabu rundt det å bli utbrent som hjemmeværende. Det betyr ikke at vi ikke vil ha jobb, avslutter hun.

  • 12
  •  
  •