Far og sønn, illustrasjonsbilde. Pixabay. Foto: taniadimas
Del saken

En studie fra Universitetet i Bergen viser at barn som mister kontakten med en av foreldrene sine etter en skilsmisse, oftere sliter med psykiske helseplager, skriver NHI.no, nettsiden til Norsk Helseinformatikk.

Det er ifølge undersøkelsen ikke skilsmissen i seg selv som fører til helseplagene – skilsmissebarn generelt har ikke flere plager enn andre. Det er de barna som har mistet kontakten med en av foreldrene sine, som rapporterer om at de oftere har psykiske plager i forhold til andre grupper.

Helseplagene ungdommene forteller om i studien, er psykosomatiske plager som blant annet vondt i hodet og ryggen. Andre melder om angst og en tredje gruppe om depressive plager.

Studien viser at det i de fleste tilfellene er faren barna mister kontakten med.

– Studien vår viste at flere mødre enn fedre beholdt kontakten med barnet etter skilsmisse. Vi så imidlertid ikke nærmere på hvordan psykiske plager var fordelt mellom de som hadde mistet kontakt med henholdsvis mor eller far. Det mest oppsiktsvekkende var forskjellen i psykisk helse hos de med bevart og tapt foreldrekontakt etter skilsmisse, hvor sistnevnte gruppe kom dårligst ut, sier Simone Frizell Reiter, en av forfatterne bak studien.

– Både tap av støtte og oppmerksomhet, samt mer økonomisk usikkerhet kan forklare noen av de negative effektene ved en forelders fravær, legger hun til.

Tidligere studier har vist at for barn som mister kontakten med en av de biologiske foreldrene, hjelper det ikke nødvendigvis på plagene om det kommer inn en steforelder. Disse barna opplever likevel lavere grad av velvære sammenliknet med barn som har bevart kontakt med begge foreldrene. Det kan derfor synes som om biologiske foreldre er særlig viktige.

– Funnet om at det i hovedsak er far som mister kontakt med barnet, er støttet av tidligere forskning. Dessverre vedvarer denne trenden selv om man skulle tro at en moderne lovgivning gav mer beskyttelse for begge foreldres rettigheter, sier Frizell Reiter.

Hun mener norsk lovgivning åpner for en skjevfordeling ved spørsmål som gjelder omsorgsrett. Vanligvis blir mor som oftest tildelt omsorgsretten hvis foreldrene ikke blir enige. Reiter mener at hovedregel ved uenighet burde være delt bosted.