Illustrasjonsbilde. Pixabay. Foto: khamkor
Del saken
  • 7
  •  
  •  

Det er for lite samarbeid om barn med spesielle behov i barnehager og skoler, og det blir tilfeldig hva slags tiltak som settes inn for å ta vare på barnas rettigheter. Det kommer fram i en ny fagbok om emnet, skriver forskning.no.

– Ofte ser vi at det er for liten kontakt mellom de som jobber med barna i barnehage og skole og eksterne veiledningsparter om hvilke tiltak som bør settes inn for den enkelte. Dette fører gjerne til et tilfeldig og lite helhetlig tilbud til barnet.

Det sier Heidi Omdal, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (UiA). Sammen med professor emeritus Ragnar Thygesen ved UiA har hun vært redaktør for artikkelsamlingen Å falle mellom to stoler – Samarbeid til barnets beste i barnehage og skole.

Hun understreker at dyktige barnehagelærere og skolelærere ofte gjør en god innsats for de barna det her er snakk om.

– Problemet er at innsatsen er avhengig av enkeltpersoner med særlig kompetanse og interesse for å gjøre noe ekstra for disse barna. Dessuten ser vi at innsatsen som legges ned på enkeltskoler ikke nødvendigvis blir tatt vare på eller formidlet til andre skoler, sier Omdal.

Barnas rettigheter er lovbestemt
Alle barn har rett på omsorg og opplæring tilpasset den enkeltes behov i skole og barnehage.

– Det er ikke barna med særlige behov som er problemet her. Det er de voksne og de system og tiltak vi bygger opp omkring barna for å gi dem den hjelpen de har krav på, sier forskeren.

Hjelp til barn som velger å være tause
Barn som velger å være tause (selektiv mutisme) unngår å snakke med voksne eller barn i barnehagen eller skolen.

– Mitt poeng er å presentere en modell for barn med såkalt selektiv mutisme som sikrer at vi bygger opp et fagmiljø og et system som alle barnehager og skoler kan benytte. Målet er å få en guide eller felles mal for hvordan barnehage og skole skal handle i møte med barn med denne lidelsen, sier Omdal.

Selv om forskeren mener disse barna trenger bedre oppfølging, ser hun lyst på at det stadig kommer mer kunnskap om lidelsen. Stadig flere forskere vender interessen mot dette temaet, Omdal peker bl.a. på miljøet rundt Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup) Øyane (utenfor Bergen).

 

Bedre samarbeid er nødvendig
Men Omdal etterlyser bedre samarbeid mellom barn, foreldre, barnehage, skole og hjelpeapparat, særlig når det gjelder:

– Barn og unge med atferdsvansker
– Barn med mye fravær eller som slutter på skolen
– Overganger i barn og unges liv, som fra å være hjemme til å begynne i barnehagen, fra barnehage til skole og fra ungdomsskole til videregående ‒ og fra videregående til arbeidslivet eller høyere utdanning.
– Barn og unge med minoritetsbakgrunn

Mangler overordnet plan for barn med særlige behov
Omdal savner en overordnet plan for samarbeid og tiltak for barn med særlige behov for en tilrettelagt barnehage- og skolehverdag.

– Barnehager og skoler opererer hver for seg og har ikke noen felles forståelse av utfordringene, sier hun.

  • 7
  •  
  •