Forfatter Jens Bjørneboe takker høyesterett for gratis PR for hans bok ''Uten en tråd'', som ble en kjempesuksess på salgsfronten etter at boka ble betegnet som utuktig og Bjørneboe ble dømt. Her sitter en skjeggete forfatter i sin skrivestue, med en flaske rødvin. FOTO; AAGE STORLØKKEN / AKTUELL / SCANPIX
Del saken
  •  
  •  
  •  

Forfatteren Jens Bjørneboe ble født i Kristiansand i 1920 og døde for egen hånd på øya Veierland i 1976. Han var en omstridt mann i sin samtid, dessverre slet han med et tungt alkoholmisbruk og det førte dessverre til hans død.

Bjørneboe sparket alltid oppover, den rakryggede som lot makten få gjennomgå. Han var anarkisten i etterkrigstidens harmoniske sosialdemokrati, dengang Gerhardsen styrte landet og Arbeiderpartiet hadde hele folket i ryggen.

Men bak all skjønnmalingen om solidaritet og fellesskap var det mye som ikke stemte. Bjørneboe tok for seg det en etter en – det var rettsvesenet, skolesystemet, kirken og så videre. Det var få som unngikk hans sylskarpe penn.

Religionen mørke side

Bjørneboe belyste kristendommens uhyggelige fortid i trilogien «Bestialitetens historie». Den første boken «Frihetens øyeblikk» ble utgitt i 1966, den andre boken «Kruttårnet» kom i 1969 og den siste «Stillheten» var ferdig i 1973.

Trilogien er en sammenhengende, urovekkende drøfting av «Det ondes problem»: Hvorfor og hvordan kan menneskene utføre grusomheter mot hverandre?

Bestialitetens historie forteller om menneskets perversitet, stygghet og ondskap, med vekt på europeisk historie fra conquistadorenes slakt av mennesker, via heksebål og inkvisisjonen til Stalin, Hitler og første verdenskrigs skyttergraver. Hele boken er en protokoll, hvor menneskene omtales som «de små bjørnene» som gjør det de er oppdratt og ment til å gjøre, og ingenting mer. Forfatterens tese er at disse menneskene mangler sjel og dødsbevissthet, Wikipedia.

Dessverre tok skrivingen av Bestialitetens historie tok hardt på Bjørneboe så vel psykisk som fysisk.

– Prestene kan være gode, men kirken er ond! – Den er ond fordi den alltid står på herskernes side.

Den nådige herres stedfortredere på jorden går over lik for å skaffe seg makt over mennesket. I den historien finner vi heksebrenninger, endeløse kriger. En religion som utførte umenneskelig tortur og smertefulle drap i guds navn.

Bjørneboe så ikke store forskjellen på kirkens tjenere fra den gang og de i sin samtid. Kirkes menn var fremdeles like opptatt av makt. De truer folk til underkastelse med bruk av fiktive straffer i et konstruert liv etter døden. Han brukte helvetespredikanten fra Menighetsfakultetet Ole Halleby som eksempel på hvordan metodene var i hans tid. Halleby er samme mannen som politianmeldte Arnulf Øverland for blasfemi etter hans tale «Kristendommen den 10 ende landeplage». Bjørneboe trakk også fram hvordan prester støttet opp om Hitlers nazityskland.

– De Guds menn innen den norske kirke har ikke vist seg mindre blodtørstige enn sine kolleger i større og mer militært utviklede land. Viljen er den samme, det er kreftene det skorter på.

Mentaliteten har alltid vært den samme blant håndhevere av religion, det var bare metodene som hadde endret seg gjennom historien. Maktmennesket som vil kontrollere individet ved å diktere deres tanker og følelser. Hvis en ikke bøyer seg lydig i støvet så blir de lovet evige pinsler i et fantasifullt eventyr om et skremmende helvete.

 

  •  
  •  
  •