Marte Wulff var blant artistene som opptrådte på Rockefellers 20-års jubileum. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX .
Del saken
  •  
  •  
  •  

Hun mener at klimakrisen er også en kulturkrise, fordi våre vante fortellinger ikke lenger strekker til.

– Som artist og låtskriver snakker jeg ofte med kolleger som anerkjenner de globale klima- og miljøutfordringene som en eksistensiell trussel, skriver Marte Wulff i VG, og legger til:

– Mange ønsker å bidra positivt, men vet ikke hvordan. Det finnes flere unntak, men tar man sakens omgripende alvor og musikkens potensial i betraktning, er det påfallende få som lar sangene sine gi åpent utløp for bekymringer og meningsytringer om denne tematikken. Hvorfor er det sånn?

Les også: Artist Marte Wulff: Vi trenger radikale økonomisk forandringer – ikke arrogante politikere

Hun skriver at dette er en oppfordring, og en utfordring, til både nye og etablerte kunstnere i alle sjangrer om å la seg inspirere til å heve sine stemmer. Hun sier også at klimakrisen kan være et komplekst, begrepstungt og splittende tema.

Wulff mener ar klimakrisen er som om ordene selv ikke rommer nok, og det oppleves fort klisjéfylt eller banalt å nærme seg stoffet kunstnerisk.

– Jeg tror vi trenger et rikere språk for hva som faktisk skjer og hvordan det påvirker oss, og her kan ulike uttrykk innenfor populærkultur og -musikk spille en viktig rolle, sier hun, tilføyer:

– Musikk og tekst har den spesielle egenskap å kunne fremkalle følelser, og vi trenger å FØLE at denne klodekrisen faktisk angår oss. Vi trenger låter som vekker gjenklang og bevissthet. Vi trenger å få satt ord på sorgen og fremtidsfrykten mange av oss føler på. Vi trenger verk som kan påvirke holdninger og vekke fellesskapsfølelser.

Les også: Marte Wulff synger i klimalåter

Slik er det ikke i dag, skriver Wulff. De mest populære låtene handler om kjærlighet og sex. Men dette vil hun endre.

– Det som skjer i forholdet mellom mennesker og natur i vår levetid er uten sidestykke. Bruk- og kast mentaliteten gjennomsyrer alle deler av vår kultur – også kunsten – og undergraver selve eksistensgrunnlag vårt; naturen.

  •  
  •  
  •