Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Den nye opplæringen av innvandrerkvinner er så vellykket at den har blitt fast praksis ved innvandrertjenesten i Levanger. Her lærer kvinnene språk, fag og arbeidsoppgaver samtidig, skriver Forskning.no. De  trekker frem Samira som et eksempel.Hun var i slutten av tjueårene og analfabet når hun kom til Norge.

I hjemlandet hadde hun et sterkt ønske om å få gå på skole, men som fattig jente var det ikke et alternativ. Det gjorde henne toppmotivert for sjansen da hun kom til innvandrertjenesten i Levanger: Å få jobbopplæring – samtidig som hun gradvis skulle lære å snakke, lese og skrive norsk, skriver Forskning.no.

I dag er hun i jobb som fagarbeider i helsefag. Opplæringa skjedde i rekordfart i regi av prosjektet Arena Arbeid, som startet i 2014. Selv sier Samira at dette har oppfylt hennes store drøm om å lære et yrke og få en jobb – i løpet av tre år. Og hun er bare et eksempel av mange.

«Prosjektet vårt kombinerer læring og praksis. Vi har tilpasset metoden for yrkesopplæring for personer som er analfabeter eller har svært lite skolegang og koblet dette med fagopplæring», sier Tove Håpnes i Sintef til forskningsmagasinet. Sammen med Levanger kommune og NAV har forskere fra Sintef stått for gjennomføringen, og opplæringen har nå blitt et permanent tiltak i trønderkommunen.

Håpnes konkluderer med at prosjektet har skapt store verdier for kvinnene – men også for både familiene og samfunnet rundt. Og at det i det store og hele koster «småpenger». «Vi ser at dette gir kvinnene stolthet og mestringsfølelse. Ikke minst sparer denne måten å jobbe på samfunnet for millioner av trygdekroner», sier han til Forskning.no

«I tillegg er det med på å løfte innvandrerfamilier opp på et økonomisk nivå som gjør at de får ressurser på linje med andre. Alternativet ville for mange vært å gå ledige livet ut. Disse kvinnene får en helt annen status i familien når de mottar lønn. Og all erfaring viser at den sosioøkonomiske statusen til foreldre er helt avgjørende for hvordan det går med barna i familien. Å få foreldre i jobb er derfor enormt viktig, også på lang sikt», sier Rune Leirset som er prosjektleder i Levanger kommune.

Opplæringen som kvinnene får, bygger først og fremst på tilrettelagt språkundervisning for voksne uten lese- og skriveferdigheter. Undervisningen blir gitt med utgangspunkt i kvinnenes eget morsmål, noe som kalles morsmålsstøttet undervisning, forklarer Forskning.no. Når de grunnleggende språkferdighetene er på plass, lærer de faguttrykk og muntlige fraser fra faget de skal lære. Deretter bygges det ut med såkalt parallell fagopplæring – enten innenfor helse eller renhold. Her følges kvinnene av en fagperson som blir deres personlige veileder. Denne personen hjelper til med den faglige biten, men også med språk og faguttrykk. Opplæringen avsluttes med et kompetansebevis, som er første skritt mot formell yrkesutdanning. Håpet er at de skal bli motivert til å på sikt ta et fagbrev.

Den spesielle pedagogikken har lærerne tilegnet seg gjennom et ettårig VOX-prosjekt, rettet mot morsmålsstøttet lese- og skriveopplæring. I tillegg har de fått fordypning i kunnskap om voksnes læring gjennom samarbeid med Nord universitet.

«Erfaringene våre viser at denne målgruppen trenger ekstra bistand og støtte over tid, også etter de to–tre årene det tar før de kan være ute i jobb. NAV er derfor en svært viktig støttespiller for oss i dette arbeidet», sier Leirset til Forskning.no. Han forteller også at flere norske kommuner har fått interesse for prosjektet, og kommet for å lære

«Mange av deltakerne forteller om en drastisk bedring av livskvalitet», ifølge forsker Tove Håpnes. Deltakerne er som oftest kvinner som tradisjonelt har hatt en rolle hvor de overhodet ikke har beveget seg utendørs. «De har rett og slett aldri samhandlet med andre utenfor familien, spesielt ikke menn», sier Håpnes, som har hatt ansvaret for den forskningsbaserte biten av prosjektet. Hun påpeker at dette ikke er veldedighet, men tilrettelegging for arbeid. Etter hvert er det reell jobbsøking som gjelder.