Illustrasjonsbilde. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX NB! Modellklarert

 

«Iført den nye flanell pysjen fra tante Birgit, krøp jeg under dyna med Petters hemmelighet i hånden. Aldri før hadde en bok vekket en slik lyst i meg, en lyst til umiddelbar lesing.»

Under treet julen 2017 lå det en bok til meg. Jeg visste det allerede dagen før, fordi jeg er veldig nysgjerrig og sniker meg alltid under juletreet for å klemme på alle gavene som bare ligger der å venter og venter…

Med tanke på at jeg gjentatte ganger har annonsert både på facebook, bloggen min og andre steder at jeg leser 0,08 bøker i året, syns jeg kanskje det var litt rart at noen ville gi meg en bok til jul. Jeg rev motvillig av papiret på den åpenbare presangen og gjorde et tappert forsøk på å smile. Mislykket! Papiret var nok det fineste med hele gaven. Inni papiret lå det som mesterdetektiven, altså meg selv, for lengst hadde gjettet, en traurig bok. Opp fra den stive permen smilte Petter Stordelen lurt til meg. Han ville fortelle meg sin hemmelighet.

Kanskje var ikke gaven så dum allikevel. Jeg ville jo gjerne vite om Stordelens hemmelighet. Boken var nok full av gode tips til lykke, makt og rikdom. Ja, kanskje det til og med sto hvordan man kunne bli noen cm høyere? Endelig skulle jeg bli rik, lykkelig, høy og slank! Jeg jublet !  Overbevist om at nettopp denne boken ville være livsendrende for meg, og da på en svært positiv måte innledet jeg et forhold til boken senere denne kvelden. Iført den nye flanell pysjen fra tante Birgit, krøp jeg under dyna med Petters hemmelighet i hånden. Aldri før hadde en bok vekket en slik lyst i meg, en lyst til umiddelbar lesing.

Jeg leste, leste og leste.. snart hadde jeg lest meg gjennom hele det første kapittelet..

Noen dager senere var høytid feiringen over og familien dro hvert til sitt. Boken ble liggende igjen på nattbordet i det rommet jeg hadde sovet på hos mine foreldre, men vi avsluttet aldri forholdet den hemmelige boken og jeg.

Vel hjemme kom jeg til å tenke på hva jeg hadde lest. Han sa man måtte bytte jobb oftere. Ivrig og fast bestemt på å følge denne oppskriften på suksess til punkt og prikke fant jeg fram CV-en min og studerte den nøye.  Min egen Cv var nok den lengste CV-en jeg noensinne hadde sett!. Og mens jeg allikevel hadde den framme bestemte jeg meg for å tette igjen eventuelle hull, altså bare for syns skyld. Jeg fant et hull fra sommeren 2009. Den fargerike siden av meg kalkulerte raskt med at det ville passe fint i forhold til årstiden at jeg var fluefiskeinstruktør på det aktuelle tidspunktet. Jeg fylte lett inn, -sommeren 2009, fluefiskeinstruktør for tyske turister. Ingen ville vel ringe den tyske turistforeningen å spørre etter mulige laksefiskere i Glomma sommeren 09. Nå var cv en min fin og full. Stappfull! Men Petters råd gjorde meg særdeles forvirret, hvordan kunne det være mulig å bytte jobb oftere enn dette? Hva mente han egentlig? Var jeg allerede tynn og lykkelig ? Var dette lykke liksom? Jeg ble med ett engstelig for hvordan Petter egentlig hadde det.

Etter å ha sovet dårlig flere netter på rad, våknet jeg med en nyfødt tanke. Jeg liker nyfødte tanker. De gjør livet mer spennende. Hva om hemmeligheten i boken til Petter egentlig handlet om forholdet mellom mennesker? Forholdet mellom mann og kone. Ja, det måtte jo være det!. Jeg bar med meg hemmeligheten i alt jeg gjorde framover. Livredd for å røpe den, men allikevel fast bestemt på å gjennomføre så jeg også kunne nå nirvana i min levetid. Dette måtte jeg rett og slett gjøre for vår begges del.

Det var på denne måten jeg bestemte meg for å forlate den svenske ektemannen min. (Eventuelle protester på dette sendes derfor direkte til Stordelen selv.)

Prosessen startet tidligere i år og det er lett å se at oppskriften fungerer som den skal. Kiloene raser av og jeg føler meg rødglødende lykkelig. Så lykkelig at jeg i en lang periode bare svevet rundt på en rosa sky med glitter i! Akkurat som Petter sikkert hadde skrevet i ett av de siste kapitelene i boken sin. Ja, kanskje i den oppsummeringen bakerst i boken?. Om det er vanlig? Eller er det innholdsfortegnelsen jeg tenker på nå? Uansett, jeg er nesten sikker på at han skrev noe sånt som dette: følger du mine råd vil du ikke bare bli slank, du vil bli så slank og også så lett at du kan sveve rundt på rosa skyer hele sommeren! Det stemte bra for meg iallfall.

Lykken ville ingen ende ta fram til den den dagen den ene etter den andre regningen deiset ned i postkassen. Som julekvelden på kjærringa! De faktura folka kunne vel ikke mene at jeg skulle betale dette med egne penger? Det sto et nummer som jeg ringte, jeg ville forklare at de nok hadde gjort en feil. Dette måtte sendes til svenskens nye adresse.

Målløs la jeg på røret med fakturadama… Her måtte jeg ta grep og det raskt før luksusfellen banket på. Jeg solgte unna et par designer vesker å betalte selv det grøssende høye beløpet på blanketten. Igjen plukket jeg opp telefonen, jeg ble nødt til å avlyse skilsmissedogen vår Lollipopps månedlige spabehandlinger…

Jeg la nye økonomiske planer. Stoppet alle luksusavtaler og ga meg selv shoppingstop umiddelbart. Jeg brukte noen dager på å vende meg til å tenke på hva ting koster før jeg bare kjøpte det. Kjedelig, men det gikk på et vis. Heldigvis er det min andre skilsmisse, så litt erfaring har jeg jo fra før. Kanskje jeg burde skrive det under nyttige erfaringer på CV-en min?.

Hver gang jeg «brudder», så befaler min mor et sabbat år. Et super kjedelig lite innholdsrikt og enormt ensomt år. Som om hun i beste mening ønsker jeg skal samle rynker alene i all elendigheten i et helt år! 

Ja selv om jeg hadde møtt en superkul dødspennende rockestjerne, hadde hun nok stått på sitt angående dette sabbatåret. Min mor burde forstå at et sabbatår rett og slett er for risikabelt i min alder, det utgår derfor med god samvittighet. Jeg tviler dessuten på at Petter har skrevet om den type selvpining i sin bok.

Jeg vil ønske meg selv til lykke med skilsmissen, og spesielt applaudere meg for den fantastisk gode innstillingen.