Mann og kvinne ser utover havet. Mørkhudet. Overvekt. Overvektig. Tykk. Tjukk. Fet. Matvaner. Kosthold. Usunn mat. (Billedteksten er hentet fra NTB Scanpix). Foto: Scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  

Body Mass Index (BMI) er en måte å måle fedme på som brukes i de fleste land i verden. Men nå hevdes det at BMI er rasistisk, og fører til diskriminering av svarte.

BMI måler vekt i forhold til høyde. Dette brukes av forsikringsseldskaper for å vurdere risikoen for livsstilssykdommer som f.eks. diabetes 2, som er sterkt knyttet til fedme.

Men BMI tar ikke hensyn til rase, og er derfor (i henhold til de nye måtene å tenke på) rasistisk. Man må gjenta: BMI er rasistisk fordi den ikke tar hensyn til rase.

Ifølge venstreliberale Huffington Post er det nå «en rekke eksperter» som argumenterer for at dette må endres.

BMI er rasistisk og sexistisk

Rasismen er åpenbar: Det var den belgiske matematikeren Adolphe Quetelet som skapte grunnlaget for BMI, og han brukte i 1832 merkelig nok data fra hvite, europeiske menn.

Fysiologen Ancel Keys reintroduserte tankene under begrepet BMI i 1972. Hvis man har en BMI utenfor det normale (18,5-25) regnes dette som skadelig for helsen. Riktignok er det nokså store individuelle forskjeller, men på gruppenivå treffer prediksjonene nokså bra. Men, det er altså rasistisk og sexistisk, siden ulike grupper rammes ulikt.

Sabrina Strings er assisterende professor i sosiologi ved University of California, Irvine. Hun har spesialisert seg på blant annet interseksjonalitet. Hun har også skrevet boken Fearing the Black Body: The Racial Origins of Fat Phobia, som beskriver hvordan den svarte kroppen har blitt rasifisert de siste to hundre år.

Tynne kropper er idealet i nordlige strøk og i Vest-Europa. I Afrika er tynne mennesker sett på som underlegne, ifølge Strings. Det er direkte rasistisk å forsøke og spre en definisjon av fedme basert på hvite mennesker i en sort befolkning som, på godt norsk, er feitere (altså: har høyere BMI i gjennomsnitt).

Ensidig fokus på BMI kan gjøre leger blinde for andre forhold, hevder Jennifer Gaudani, som er lege og spesialist på spiseforstyrrelser. Dette har hun selvsagt rett i, men spørsmålet er uansett om dette henger sammen med rase.

Ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC) er overvekt et stort problem blant den svarte befolkningen i USA, hele 49.6 prosent regnes som overvektige. Men det er diskriminerende og urettferdig å konkludere noe av dette faktum. Også diabetes type 2 rammer ulikt, basert på rase og utdannelse:

Kilde: Centers for Disease Control and Prevention (CDC)

Det finnes ikke individuelle svarte mennesker

For «sosioøkonomiske faktorer» spiller inn. For å si det enkelt: De som tar høy utdannelse lider mindre av overvekt, og lever sunnere liv. Siden svarte mennesker i mindre grad tar høyere utdannelse, er de derfor i større grad «rammet» av fedme. Ergo rasisme.

Man rammes av, blir utsatt for. Det personlige ansvaret, de personlige ofrene, innsatsen, hardt arbeid, kjernefamilien og langsiktig planlegging har vi allerede fått høre er en del av hvit overlegenhet.

Det virker som om de mener at svarte mennesker ikke er individer. Man kan jo velge å fullføre videregående skole, få seg en jobb og ikke få unger utenfor ekteskapet, som Ben Shapiro uttrykker det (via Brooklyn Institute). I så fall har man 98 prosent sjanse til å ikke bli fattig, hevder han.

Les også: USAs viktigste museum definerer hvithet som hardt arbeid, individualisme og vitenskap

Safe Space

Lesley Williams er familielege og hevder at mikroaggresjoner som svarte utsettes for kan ha negativ effekt på kroppens sammensetning. Mikroaggresjoner er små ting, som et feil blikk, eller en tankeløs uttalelse som ikke er ment rasistisk, kanskje en helt ubevisst handling, men som kan oppfattes som rasistisk av noen som føler for å la seg krenke.  Gjerne på vegne av noen andre som ikke fikk med seg det som skjedde. Hvis du spør en mørkhudet person hvor hun kommer fra er du skyldig i en mikroaggresjon. Så hvis den personen du stilte spørsmålet til utvikler overvekt, så er det din skyld.

Heldigvis kan Williams tilby et «trygt miljø» for de som unngår helsetjenester fordi de føler seg utrygge.

Williams innrømmer at BMI ikke kan erstattes av et annet, bedre måltall. Men hun mener at en lege må ta hensyn til hele spekteret av livsvaner hos en pasient.

Er ikke nettopp dette leger flest gjør i dag? Det er vel ikke slik at leger måler fettprosenten, vekt, høyde, og hudfarge og deretter gir en diagnose?

Diskriminerer seg selv

Men BMI må vekk, på samme måte som rasisme og diskriminering mot de som har høyere vekt.

Rase kan man ikke gjøre noe med. Derfor er alle angrep på folk på bakgrunn av rase forkastelig, også når det gjelder de som er født hvite.

Er man overvektig, så diskriminerer man seg selv. Noen ytterst få har sykdommer som medfører fedme. De fleste har bare valgt å innta flere kalorier enn de forbrenner. De helsemessige lidelsene som dette medfører er i stor grad selvforskyldte. Dette gjelder uansett bakenforliggende årsaker: Dine psykiske problemer blir ikke bedre av at du ødelegger din egen helse.

Det er ingen grunn til å mobbe folk som sliter med vekten. Et menneske handler om mer enn ytre ting som utseende, vekt, rase og klær.

Men å hylle overvekt er like dumt. Overvekt er en helserisiko, og i et velferdssamfunn (som i Norge) så er det en økonomisk belastning for alle, også de som tar vare på seg selv. For alle må betale for konsekvensene. Slik fungerer velferdsstaten.

Fedme er en av de største helseproblemene i den vestlige verden i dag, og overvektige trenger hjelp til å motivere seg selv til å endre livsstil. Dette er ikke rasisme, det er medmenneskelighet.

Det å knytte overvekt til rasisme og kvinnehat er tanketomt, kollektivistisk og ødeleggende. Akkurat som forventet i dagens psykopatiske, hjernevaskede og alternative virkelighet.

Og jeg nekter å tro at en slik uthuling av personlig ansvar og mangel på konsekvenstenkning er til hjelp for folk som faktisk sliter med overvekt. Uansett rase, religion, kjønn og seksuelle preferanser.

 

 

  •  
  •  
  •