FORBILDE: Ezinne har i fire år jobbet for å få flere jenter med minoritetsbakgrunn inn i idretten. Engasjementet til Norges raskeste kvinner smitter over på de små. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  

I fire år har Enzinne Okparaebo jobbet for å inkludere unge jenter med minoritetsbakgrunn i idretten. – Vi trenger flere jenter, sier hun.

En gang i uken samler Norges beste kvinnelige sprinter ungdommer til har de trening på Granstangen skole på Furuset i Oslo. Tilbudet er gratis, åpent for alle og uavhengig av nivå. Okparaebo tror flere ting er viktig for at jenter med minoritetsbakgrunn kommer på innsiden av den organiserte idretten.

– Jentene må se at det er andre forbilder i idretten som de kan identifisere seg med. Ski, for eksempel, er ikke bare for dem med norsk bakgrunn. Vi kan også gå på ski om vi ønsker. Da må vi synliggjøre de profilene som er der, slik at jenter kan tenke, wow, dette kan jeg også. Vi må gjøre en innsats for å legge stereotypiske holdninger til side, sier Ezinne Okparaebo til NTB.

Mye å ta igjen

Noe av det rapporten viser til er at jenter med minoritetsbakgrunn er klart underrepresentert i ungdomsidretten. Sammenlignet med jenter med norskfødte foreldre, har de 27 prosentpoeng lavere deltakelse i organisert idrett, viser tall fra Ungdata.

Mens 51 prosent av jenter med innvandrerbakgrunn har vært med i organisert idrett, gjelder det samme for 78 prosent av jentene med norskfødte foreldre.

– Det vi ser er at jenter med innvandrerbakgrunn i langt større grad ikke deltar i barne- og ungdomsidretten. De begynner rett og slett ikke, sier forsker Anders Bakken, som har skrevet rapporten på bakgrunn av analysen fra Ungdata.

Mangfold som motivasjon

Ezinne Okparaebo har ikke mistet troen på større mangfold i idretten.

– Jeg tror det kan motivere barn når de ser at det er mangfold. Her er det som du ser mange etnisiteter, fortsetter hun, og viser til dem som har møtt opp på treningen i gymsalen på Granstangen denne onsdagskvelden.

Gymsalen på Granstangen skole fylles raskt opp av jenter som skal på friidrettstrening. Den yngste er åtte år, den eldste 16. Engasjementet er det lite å si noe på. En av dem som har vært medlem siden Ezinne Athletics startet opp, er 12 år gamle Romadi Daniel.

– Det betyr veldig mye for meg å få trent her hver onsdag, det er ikke alle som får den muligheten. Før Ezinne Athletics ble til så drev jeg ikke med noe. Nå får jeg drive med noe etter skolen som er veldig gøy og lærerikt, sier Daniel.

– Før var jentene bare hjemme

Romandi syns i likhet med lagvenninne at det er veldig gøy å møtes til friidrettstrening en gang i uka.

– Ja det syns jeg. Mange tenker sånn at friidrett ikke noe som jenter driver med.

Hvorfor tror du at mange tenker at jenter ikke kan drive med friidrett?

– Før i tiden var det jo bare menn som drev med idrett. Jentene var hjemme og måtte ikke gjøre sånt, så det kan være litt for det også, sier Daniel.

En av to

Ezinne Okparaebo er opprinnelig fra Nigeria og er en av Norges fremste toppidrettsutøvere innen friidrett. Hun viste tidlig talent for friidrett og representerer klubben Norna Salhus. Da jenta fra østkanten startet opp i idrettsklubben fra vestkanten, var hun en av to jenter med minoritetsbakgrunn.

– Da jeg startet opp handlet det mye om å tilpasse meg miljøet fra østkanten til vestkanten. Jeg tror lavterskeltilbud i nærheten av der du bor er viktig for å få flere jenter til å delta, sier Okparaebo.

– Integrering og inkludering er avhengig av en innsats fra begge parter, sier hun.

Etterlyser kvinnelige trenere

Okparaebos første trener var en kvinne. På den tiden tenkte hun ikke så mye over viktigheten av ha et kvinnelige forbilde. I dag ser hun annerledes på det.

– Det er så viktig. Man kan tørre å åpne seg om spesielle ting, spesielt når man kommer i puberteten og det er visse ting som kan gjøre det vanskeligere å konkurrere. Det er så viktig at vi får med flere kvinner inn i en verden som er dominert av menn, sier Okparaebo.

  •  
  •  
  •