Forfatteren Aksel Sandemose alene på Karl Johans gate. Foto: NTB / Scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  

Forfatter Aksel Sandemose ble født i 1899 og døde i 1965. Moren var norsk og faren dansk, han vokste opp i en liten by i Danmark. Men senere flyttet han til Norge og ble en kjent forfatter.

Aksel het egentlig Nilsen, men skiftet navn til Sandemose. Moren kom fra en fattig husmannsplass utenfor Oslo, faren hennes var ufør etter en ulykke på sagbruket. Hun ble tidlig satt bort som tjenestejente. Moren var også rotløs som sin sønn. Hun ville til Hawaii, men kom ikke lengre enn til Danmark. Der ble hun gift med en smed. Det var ikke romslige kår, men ikke så trangt som en stusslig husmannsplass på Skedsmo. Farfaren var en omstreifer og ungene ble sendt ut for å tigge. Da faren forsøkte å nekte ble han hardt straffet fysisk. En dag rømte han og klarte seg selv. Som far ble han motsatt, han var snill mot sine barn og slo dem aldri. Bare det var radikalt på den tiden. Dengang var pryl vanlig for å disiplinere barn.

Sandemose traff bare sin farfar, de andre besteforeldrene var døde. Farfar gjorde et inntrykk på gutten, han var en opprører og fant seg ikke til rette i småbylivet. Han var landsbyoriginalen som levde på siden av samfunnet. Han hadde sjelden jobb og reiste rundt med en tiggerdukke. Han hadde vært med i krig og fikk en skade i kneet, De ville ikke gi han krigserstatning, men han gav seg ikke og etter lang tid fikk han innvilget sitt ønske. Farfar ville bli kunstner, men på et sted der loven sier «Du skal ikke tro at du er noe», ble det med drømmen.

Aksel Sandemose vokste opp i Nykøbing Mors en liten by på en øy i Limfjorden nord på Jylland. Byen han kalte Jante. Man kan ta personen ut av Jante, men ikke Jante ut av personen.

Denne småbymentaliteten fulgte Aksel Sandemose gjennom hele livet. Dette med at en blir tråkket ned og en blir født inn i en rolle, fordi folk husker bestefaren din. Den eneste måte å unngå Jante er å komme seg vekk. Aksel Sandemose gjorde det og ble noe, Jante greide ikke å knekke han.

Men som han senere skriver. Under en samtale med en lege, fortalte han om Jantes 11 bud «Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?».

Men legen lo og sa, «Hva vet du om meg, spytt ut?»

Da konkluderte Sandemose at han aldri har vokst opp i Jante. Hadde han gjort det ville det ha gått kaldt nedover ryggen. I Jante så husker man på hva folk gjør, eller hva bestefaren hadde gjort. Folk står bak gardinen og følger med, ser man noe så går ryktet som ild i tørt gress og da blir mer enn ofte ett fjær til fem høns.

For å gjøre en lang historie kort

Janteloven dukker opp i fortellingen om Espen Arnakke i boken «En flyktning krysser sitt spor».

Du skal ikke tro at du er noe.

Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.

Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.

Du skal ikke tro du vet mere enn oss.

Du skal ikke tro du er mere enn oss.

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Du skal ikke le av oss.

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Stilarten er nyrealisme og det er et psykologisk drama. Der leseren har vansker med å skille mellom selvbiografi og fiksjon. Arnakke kom fra Jante og han sliter med angst, skyld og innestengte følelser. Han blir forelsket, men klarer ikke å åpne seg og hans beste venn erobrer kvinnen. Men Arnakkes reaksjon er at han dreper sin venn. Ellers har boken mye annet å by på, uten at det røpes her. Bortsett fra noe som kanskje er selvbiografisk. En person fra Jante, en som hadde en rik far. De møte igjen senere et annet sted, da manglet mannen knapper i jakken og spurte om småpenger. Da åpnet han lommeboken, tok frem en stor seddel og smilte.

  •  
  •  
  •