Albert Camus, bildet er tatt i Paris i 1957. AFP PHOTO/-
Del saken
  •  
  •  
  •  

Den berømte franske forfatteren, filosofen og nobelprisvinneren i litteratur Albert Camus døde i en trafikkulykke i januar 1960. Han ble 46 år gammel.

Camus ble født i den franske kolonien Algerie i 1913, faren falt under første verdenskrig og som faderløs vokst han opp i trange kår, men han klarte å få seg en utdannelse i filosofi ved universitetet i Alger. Camus livnærte seg som journalist og skuespiller.

Han ble tidlig kritisk til fransk kolonistyre og deres behandling av de lokale. Det var besteforeldrenes generasjon som emigrerte til Algerie på 1800 tallet, det var fattige franskmenn som søkte lykken i koloniene. De fleste endte opp som småbønder, og få ble rike, men de var som en herskerklasse overfor de lokale.

Les også: Friedrich Nietzsche – Gud er død!

Albert Camus flyttet til Frankrike i 1940, rett før Hitler invaderte landet, han meldte seg frivillig til krigstjeneste, men han ble dimittert fra militæret på grunn av tuberkulose. Deretter deltok han i motstandsbevegelsen, og var journalist i undergrunnsavisen Combat. Der ble han også kjent med sin samtids rival, forfatteren Jean-Paul Sartre.

I 1942 kom debutromanen «Den fremmede»

Den regnes som en av de største i fransk litteraturhistorie. Camus ser mennesket i en tilværelse uten religion. De har ikke et ideal om det fullkomne, noe de skal leve etter. Eller det tenkende vesen, der de skal resonnere seg frem til det som er mest rasjonelt. For Albert Camus er det handlingene til mennesket som er i senter. Eksistensen består av erfaring og hva de gjør. Skjebnen er ikke forutbestemt av en gud, den er styrt av individets egen vilje.

Les også: Ateisten Jens Bjørneboe

«Den fremmede» beskriver en følelse av meningsløshet og likegyldighet. Den begynner med at Meursault mor dør, han oppfatter hennes bortgang rent praktisk og ufølsomt. Dagen etter blir han sammen med en dame som liker soverommets hygge. Vennen mishandler sin arabiske elskerinne, da broren hennes kommer dreper Meursault han. Han dreper en «araber», ofret har ikke noen navn, han er ubetydelig i hovedpersonens øyne, mannen er bare en «araber».

The Cure har spilt inn en sang om «Den fremmede»

Spørsmålet er om den fremmede egentlig er drapsofferet, araberen. At Meursault i ren likegyldighet og helt uten mening rydder en fremmed av veien.

Les også: Machiavelli: Ingenting er viktigere enn at fyrsten fremstår som religiøs

Etter forbrytelsen blir Meursault arrestert og dømt til døden. Men etter rettssaken er han likegyldig, som om han ikke forstår meningen med livet eller døden, eller sin egen eksistens og verden rundt han. Men da fengselspresten forsøker å gi han håp og frelse, om han bekjenner sin synd. Brått våkner Mersault opp og føler seg lykkelig. Ved en en tilgivelse vil han fornekte livets eksistensielle tilfeldighet, at hans liv skal ha en mening uten hans egen vilje, at hans skjebne er bestemt av en gud.

«Det finnes ord jeg ikke kan forstå. F.eks. Synd.»

Albert Camus eget liv var impulsivt og turbulent

Hans første kone var narkoman, hans onkel motsatte seg deres forhold, men Camus trosset hans vilje og giftet seg med henne. Han ville frigjøre henne fra morfinen, men etterhvert oppdaget han at hun hadde også et forhold til sin lege. Da gav han opp og skilte seg. Han gifte seg på ny og fikk to tvillinger, som en berømt forfatter var han omsvermet og gjorde nytte av det. Men da kona oppdaget at han hadde et langvarig forhold til skuespillerinnen María Casares fikk hun et sammenbrudd og ble innlagt på sykehus. María Casares hørte til den intellektuelle kretsen rundt Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoir og André Breton. Albert Camus ble også syk, av skyldfølelse og trakk seg vekk fra offentligheten en periode.

Les også: Dantes helvete – den gudommelige komedie

Albert Camus omkom i en bilulykke 4. januar 1960. AP Foto/Jean Jacques Levy.

Nyttårsaften 1960

Det nye året feiret Albert Camus sammen med sin forlegger, han hadde kjøpt en ny sportsbil og Camus ville kjøre med han hjem. Han sendte sin kone og ungene på toget. Så satte seg inn i bilen. Det var hans vilje å sitte i den, men det var en tilfeldighet at sportsbilen traff et tre i stor fart.

«Alt som gjør livet rikere, øker samtidig dets absurditet.»

  •  
  •  
  •